Eg køyrer undergrunn i lang, lang tid.
Eit hundelik i flyt ved morgongry
sit fast i tankane, forbi-forbi
i flimmer fyk stasjonar, ljos og Rue
de St Michel. Hjarta skrik fordi
det kjenner kjærleikssorg i denne by
av romantikk – så eg vil vekk: Sortie!
To franc til tiggarhand i farta, ny
og frisk ljod blæs imot, eg høyrer song
frå musikantar: Harpe, fiolin
bèr Ave Maria lint ikring. Det skin
i rulletrapp, og varsamt miskunns trong
gjev hjarta ljos og fred, og sola strør
parisarloffar over Sacre Cæur!